Håp i allverdens farger

Boken med det fine navnet Håpebobler er Per Axel Prydz’ første bok for barn, og det er den første norske boken som den unge litauiske illustratøren Agnese Spridzane illustrerer. En slags dobbeltdebut, altså. Boken er full av livlige, fantasi- og ordrike rim for barn – eller «rare rim og smilevers», som bokens undertittel sier. Rimene handler om alt fra å skli på trappegelender til å vise følelser, de handler om mobbing og drømmer, tall og bokstaver, og vi får også høre om en BH på rømmen. Rimene er fulle av energi, nysgjerrighet og livsbejaelse, og det som binder rimene sammen, er gjennomgangsfiguren Pål, som er en gutt i barneskolealder. Vi får se ham og vite navnet hans i det første oppslaget, og siden blir alle de kommende rimene uttrykk for slikt han tenker, ser, gjør og opplever i livet her og nå. Og «håpeboblene», hva er de? En fin omskrivning for såpeboblene som blåses i det siste rimet, vil jeg tro, men kanskje er også hvert oppslag en liten boble med håp, optimisme og glede.

Et nytt bekjentskap

Agnese Spridzane er nok et ukjent navn for mange her i Norge. Men denne unge litauiske maleren og illustratøren er et spennende nytt bekjentskap som jeg håper vil få utfolde seg i flere norske utgivelser, både for barn og voksne. Hun har tidligere illustrert bl.a. en litauisk bok med lyriske tekster av Dace Kravale, Iedvesmas upe (Elver av inspirasjon) med noen minimalistiske, abstrakte akvarell- og blekktegninger der selve akvarellmalingens kvaliteter og egenskaper fremheves og stråler mot oss fra hver bokside. Denne boken er vel verdt en titt, selv om man ikke forstår språket den er skrevet på. Spor av akvarellmaling finner vi også i Håpebobler, i tillegg til ymse collageteknikker og bruk av digitale verktøy. Og i denne boken, som allerede består av noen svært ord- og innholdsrike tekster, bidrar Spridzane ytterligere til at leseren nærmest blir bombardert med inntrykk.

Kvikk og eventyrlig

De fleste av tekstene er i seg selv så fulle av fantasifulle ord, handlinger og ting at det egentlig er lite illustratøren trenger å finne på av nye elementer hun kan tilføye visuelt. Hun tillater seg imidlertid å gjengi det aller meste av det vi kan lese om – og det er ikke lite. Men Spridzane gjengir det som står i tekstene, på en både kvikk og eventyrlig måte, og noen av illustrasjonene, som de til rimene «Pøsregn», «Henge med hvalen» og «Magisk sølepytt», vil man bare fordype seg i lenge og forsvinne inn i. Her har hun særlig ved hjelp av dypblå fargetoner klart å skape stemninger og rom som er gode å være i. Det virker dessuten som om det bare er å trykke på en knapp, så renner bildene ut av denne illustratøren. De fleste oppslagene ender derfor med å bli ganske fulle, og det hadde vært deilig med et og annet «hvileoppslag» med lavere tempo og færre inntrykk. Slik tenker i alle fall en voksen leser. Men selv om det er mye bevegelse og mye farge på hver side, er også mange av illustrasjonene vakre. Man skal jo ikke bare gi barn det som er gøy og lærerikt, de fortjener også opplevelser som er estetisk flotte.

En tydelig kolorist

Spridzane er en tydelig kolorist i denne boken og bygger både enkeltelementer, rom og stemninger ved hjelp av farger. Hun leker seg også med det maleriske ved å fremheve de ulike medienes særegne kvaliteter: Vi kan både se penselstrøk og en bruk av akvarellfarger som står tydelig ut. Samtidig legger hun til et element av naturtro realisme i gjengivelsen av enkelte ting, som for eksempel insekter, møbler eller ulike hjelmer – disse er streket opp i hvitt med en digital pensel og fungerer gjennomgående som en kontrast til oppslagenes øvrige fargerike visuelle elementer. Dette er altså bilder som fremhever sin egenart som nettopp tegninger / malte bilder, men som samtidig insisterer på sin forbindelse til en konkret, realistisk verden. Spridzane har dessuten klart å skape en tydelig gjennomgangsfigur i sin visuelle utforming av skikkelsen Pål. Med sin rød- og hvitstripete genser skaper han assosiasjoner til Willy i Finn Willy-bøkene, men her trenger man aldri å lete etter hovedpersonen, for han får jevnt over ganske stor plass gjennom hele boken.

Håpebobler er en bok som kan treffe nær sagt alle typer barn. Her finner vi rim som handler om det meste mellom himmel og jord, som handler om både alvorlige og mindre alvorlige ting i barns liv. Det er mye humor både i tekster og illustrasjoner, og energinivået er jevnt over høyt. Jeg blir ikke overrasket om denne boken også blir en del av barnas skolelektyre.