Perspektivrik tallbok

Mari Kanstad Johnsens 3 2 1 (Gyldendal, 2019) er en nyskapende bildebok som ved bruk av empatidreven humor og myldrende illustrasjoner gir leseren god motivasjon og trening i å forstå tall, tekst og bilder. Som i forfatterens øvrige bibliografi åpner i tillegg boken for normkritisk refleksjon.

Karakterene og handlingen i 3 2 1 spinner videre på den prisbelønte bokstavboken ABC (Gyldendal, 2017) hvor Anna og mormors jakt på eieren av en gullring introduserte leseren for et mangfoldig univers av beboere og bokstaver. I den nye telleboken tematiserer forfatteren gruppetenkning og økonomiske forutsetninger for sosial deltakelse.

Begivenhetsrik ferie

Tittelen 3 2 1 speiles allerede i starten av boken, hvor nedtellingen til sommerferien er i full gang i barnehagegarderoben. Den omvendte tallrekken reflekterer også mormors valg om å feriere hjemme, i kontrast til den kollektive mentaliteten anført av farting og flyvning.

Anna kjøper ikke mormors argumenter om at det skal bli verdens beste ferie hjemme når hun samtidig ser de andre barna suse av gårde på ferieturer utenlands. Men når de to passerer en butikk med en kjempesøt kosedyrkanin til salgs, øyner Anna en mulighet for å imponere barnehagevennene likevel. Problemet er bare å få penger til det dyre kosedyret.

Mormor tar barnebarnets ønske på alvor og tilbyr henne en sommerjobb der hun kan tjene sine egne penger ved å passe på naboenes kjæledyr. Snart blir ferien full av fart og spenning likevel.

Normkritisk perspektiv

Normkritikk har vært et tilbakevendende element i Mari Kanstad Johnsens bildebokunivers siden debutboken Barbie-Nils og pistolproblemet (Gyldendal, 2011), skrevet av Kari Tinnen. Flere av bøkene hun har illustrert, synliggjør også problemstillinger som ellers vies mindre plass i litteraturen, som selektiv mutisme i Vivaldi (Magikon, 2011), skrevet av Helge Torvund, og sinna mor i D for tiger (Gyldendal, 2015), skrevet av Lene Ask.

Kjønnsrolletematikken fra debutboken kan gjenfinnes i Livredd i Syden (Gyldendal, 2013), hvor den fryktløse pappaen krymper og blir redd i takt med at datteren vokser seg tøff, når de kommer bort fra hverandre på ferie. At to kule kvinnekarakterer innehar hovedrollene i ABC og 321, representerer også et konstruktivt normbrudd. Anne og mormor slekter for øvrig på Iben Sandemoses bøker om Fiat og farmor.

En annen barnebokskaper forfatteren virker inspirert av, er svenske Klara Persson. Men aller mest refererer forfatteren til sitt eget univers. Både i Vivaldi og Jeg rømmer (Gyldendal, 2016) vokser hovedpersonene ved å ta ansvar for mindre dyr. Dette grepet gjentas i den nye boken om Anna og mormor.

1 + 1 = 3

Den sultne slangen fra forfatterens forrige bok med Sara Villius, Om orm (Rabén & Sjögren, 2018), er også med videre i den nye tallboken, denne gangen i et parodisk og panikkartet oppslag hvor vi får se resultatet etter at Anna har bestemt seg for å innovere sommerjobben ved å samle dyrene fra de ulike leilighetene på ett sted. Mormor får et svare strev med å rydde opp i kaoset, og Anna får ingen betaling.

En stund ser det ut til at to kaniner har blitt én i fortellingen, men baksideinnlegget viser at det motsatte er tilfelle. Ligningen går nemlig opp i slutten av boken, hvor Anna får uventet belønning for alt arbeidet. Godt naboskap og bytteøkonomi er noen av fordelene med å feriere hjemme.

Komplekse problemstillinger behandles på opplysende og nyanserende måter i Mari Kanstad Johnsens bildebokunivers. Dette gjør bøkene til bokskatter med lang levetid.