Ordløse koblinger

ANMELDELSE
Publisert 11/08/22
| Skrevet av Egon Låstad

Vertshuset

Omtale: Vertshuset

Tittel: Vertshuset
Tegning:
Per Dybvig
Tekst:
Per Dybvig
År:
2021
Sider:
96
Forlag
: Flamme Forlag
Serie:

Serienummer:
471
Språk:
Bokmål
Format:
Bok med harde permer
ISBN: 978-82-828844-9-5

Per Dybvigs Vertshuset er rik på bilder og gåter. Den ordløse sekvensielle formen skaper flust av innganger.

Vertshuset (Flamme Forlag, 2021) er en ordløs tegneserie av Per Dybvig, med handling som svirrer i randsonen mellom virkelighet og fantasi. Noe bortenfor språket er i emning på sidene, med kaotiske, oppstykkede scener i seig bevegelse. Mot de foruroligende overnaturlige elementene i bildene står naturen som et fast, stoisk element.

Tittelen Vertshuset er den eneste teksten i boken og dermed en viktig inngang. Allerede på forsiden ser vi folk strømme til for å spille biljard og få noe godt i glasset. Samtidig brer det seg en hvit, spøkelsesaktig form utover de ni tegneserierutene på omslaget. I siste rute tar den form av en fisk. Er det ånder eller sjeler?

Både det varme og det dunkle ved vertshusets indre betones i bildene, men mer enn vertshuset i seg selv retter Dybvig oppmerksomheten mot de brokete karakterene som frekventerer huset. Hva enn som skjuler seg i skyggene, belyses fra nye kanter i Vertshuset.

Bildebøker for voksne

Per Dybvig er kjent både for sitt ekspressive arbeid som bokillustratør og for sitt særpregede virke som kunstner. De siste årene har han kombinert de to gjerningene og gitt ut flere vakre, burleske og eiendommelige bildebøker for voksne. Vertshuset er den fjerde av disse kunstbøkene – og den første hvor han tar i bruk tegneserieruter. Tegneserieformatet gir økt tolkningsrom til bildene. Sekvensinndelingen skaper flere innganger som setter fantasien i sving.

Side 11 fra *Vertshuset* (2021) av Per Dybvig, publisert av Flamme forlag.
Side 11 fra Vertshuset (2021) av Per Dybvig, publisert av Flamme forlag.

Både Dybvigs kunstbøker Jegeren – en fortelling fra skogen (Cappelen Damm, 2015) og Svartfossen (Flamme Forlag, 2018) har blitt tildelt gull i Årets Vakreste Bøker, henholdsvis under kategoriene Skjønnlitteratur bildebok i 2016 og Skjønnlitteratur illustrert bok i 2019. Aslak Gurholt Rønsen, som også ble premiert gull for Svartfossen, fikk diplom i samme konkurranse for bokdesignet til Dybvigs Fastlandet (Flamme Forlag, 2020).

I den nye boken er Elisabeth Vold Bjone tilbake som designer, slik hun også var på Jegeren. Den lyse og lette tilnærmingen hennes passer godt til de intrikate, overlessede bildene. Luften rundt tegneseriesekvensene er raus og gjør sidene innbydende å lese.

Side 20 fra *Vertshuset* (2021) av Per Dybvig, publisert av Flamme forlag.
Side 20 fra Vertshuset (2021) av Per Dybvig, publisert av Flamme forlag.

Poetisk mareritt

Boken starter stillferdig i froskeperspektiv med bilderuter som gradvis sirkler seg inn på et insekt. Uttrykket er naturalistisk, med myke valører av vannfarger og blyantstreker som gjør scenen lys og lett. Utsnittet og rekkefølgen på bildene har en poetisk bunn.

Innendørsscenene på neste side er alvorstunge og viser en ensom blomst, et enslig menneske og en deformert, uferdig skulptur. Klumpen på gulvet ligner et skogsdyr som smelter. Ved hjelp av farger øker Dybvig intensiteten i de marerittaktige scenene som følger utover i boken. Kunstneren blander mennesker og dyr, slik at de får et demonisk tilsnitt. Hverken blikk eller smil er vennlige.

I måten bildene settes sammen på, oppnår Dybvig drømmende scenarioer som forsterker inntrykket av desorientering og innbilning. Samtidig gir tempoet i flere konkrete enkeltscener som sakte skrider frem, inntrykk av at ting er klart som dagen. En fisk på land med føtter og sko understreker at all logikk er borte. I skjæringspunktet mellom lys og mørke, farger og form, teksturer og strek og uante koblinger oppstår en magisk dynamikk. Bildene er inviterende og skremmende samtidig.

Kunstneriske forbilder

Kombinasjonen av et rendyrket kunstnerisk uttrykk og ordløse bilder i sekvens plasserer Vertshuset i tradisjonen etter den belgiske tresnittkunstneren Frans Masereel, som i 1925 gav ut bilderomanen Byen (Den Norske Bokklubben, 1979). Likhetene mellom bøkene er flere, inkludert tidskoloritten. Dybvigs scener ser nemlig ut til å foregå i perioden Masereel var aktiv kunstner, altså første del av 1900-tallet. Fremmedgjorthet er et tema som står sterkt frem hos begge kunstnerne.

Også stilistisk går inspirasjonskildene bakover i tid. Foruten kunstnere som Arne Bendik Sjur og Kjell Erik Killi Olsen skinner det gjennom en påvirkning fra den estiske grafikeren Kaljo Põllu i den nye boken. Dybvig viderefører også noe av den samme typen «grim nordisk humor» som svenske Jockum Nordström. At Dybvig har sin særegne signatur, er det likevel ingen tvil om.

Side 67 fra *Vertshuset* (2021) av Per Dybvig, publisert av Flamme forlag.
Side 67 fra Vertshuset (2021) av Per Dybvig, publisert av Flamme forlag.
Side 79 fra *Vertshuset* (2021) av Per Dybvig, publisert av Flamme forlag.
Side 79 fra Vertshuset (2021) av Per Dybvig, publisert av Flamme forlag.

Tegninger i randsonen

Akkurat som Dybvigs strek er rufsete på måter som inngir sofistikert motstand, er det positiv motstand å spore i motivene hans. Som om ikke ett og ett bilde er nok å bryne seg på, finnes det altså flerfoldige bilder i Vertshuset, alle med en form for gåte i seg. Bildene har vakre graderinger og et sakralt lys som når skikkelsene i vertshusets kriker og kroker. Livets skyggesider trer frem som abstrakte vesener.

Sluttscenen i boken er holdt i samme tone som innledningen, men med et overordnet fugleperspektiv. I utsnittene sine sørger likevel Dybvig for at innholdet forblir dulgt og utilgjengelig. Kun røyken fra huset avslører at noen er hjemme.